Hesten og dens rytter – om kropp og hode

Mennesket er et dyr og likner på andre dyr rent fysisk. Men, vi har også evnen til å tenke og være selvbevisste. Vi kan tenke om oss selv – vi skaper oss et selvbilde. Selvbildet kan fort bli viktigere enn vår umiddelbare opplevelse. Mange av oss glemmer nesten den delen av oss som er dyr, nemlig kroppen. Kroppen blir mest noe vi tenker noe om, en del av vårt mentale selvbilde og noe vi ser i speilet.

Tanken kan reise fra sted til sted, fra tema til tema, fra høye fjell til dype daler i løpet av et øyeblikk. Med tanken kan vi planlegge jobb, sosialisering, reiser, fritidsinteresser og trening i et heseblesende tempo. Alt virker enkelt og klart i hodet, og går det rent tidsmessig, kjører vi på. Vi kan bli som en rytter som glemmer å ta hensyn til hesten.

Litt om hester
De fleste hester trenger vante omgivelser for å føle seg trygge. Det kan ta et halvt år på samme sted før hesten har falt til ro med hvor den bor. Den trives med rutiner og forutsigbarhet. Reiser den for mye rundt blir den lett urolig. Noen hester tåler raskt skifte av omgivelser og omstendigheter, men det er få.

For de fleste hester fungerer omgang med de samme hestene best, for i en ny konstellasjon av hester må det etableres en ny rangordning, og det kan være en krevende og stressende prosess.

Hesten trives best ute i naturen, for livet i bås blir fort for stillestående og uten naturlig fysisk utfoldelse.

Hvis en hest ikke blir behandlet med respekt, kan den bli opprørsk og slem eller underdanig og apatisk. Mange hester blir kontrollert med pisken, og samarbeider egentlig ikke, men adlyder av frykt for straff eller i håp om belønning i form av en gulrot, et eple eller sukker.

Hvis en hest blir behandlet med respekt av sin rytter, kan hest og rytter nærmest gå i ett og det oppstår et telepatisk bånd som gjør at rytteren egentlig ikke trenger tømmer for å styre hesten, ei heller pisk eller gulrot.

Vår kropp er som en hest. Den har helt bestemte behov, og den trenger ofte tid for å omstille seg. Den er et sosialt vesen som verken er opptatt av ideologi eller politisk korrekthet, men den er svært vâr på om den blir sett, anerkjent og møtt eller om den blir oversett, ignorert eller tatt for gitt. Kroppen vår er også en del av naturen, og føler seg mest hjemme i naturen. Vi kan ha streng kontroll på kroppen, og da adlyder den, men den gir ikke sitt beste og ei heller helhjertet.

Å lytte til kroppen er noe helt annet enn å tenke på kroppen. Å være fysisk aktiv betyr heller ikke at vi nødvendigvis er i kontakt med kroppen vår. Å lytte til kroppen handler om å være i kontakt med våre følelser, våre behov og vår allmenntilstand. Det handler om å være vâr og ta hensyn til signalene kroppen sender.

Hest og rytter er egentlig en enhet, en kentaur, som er mangfoldig ganger mer kraftfull enn en enslig rytter som pisker frem sin slitne og underdanige hest.